Største laks fra Akerselva 2004

Hadde lest på OFAsidene på nettet at det skulle bli lokkeflom helga 24/9-26/9. Pleier å bruke litt forskjellig utstyr i Akerselva. Men siden elva skulle øke iløpet av fredagen, valgte jeg mark. Sent på sesongen hender det jeg bruker flue om elva er forholdsvis lita og klar. Får endel sjøørret, men ofte småfisk på under kiloen som jeg slipper ut igjen. Men når elva er stor veksler jeg mellom mark og sluk/wobbler.
Jeg startet fisket midt på dagen og elva var fortsatt lita.

 Jeg startet nede ved Ankerbrua og fortsatte oppover mot neste stryk. Der hender det at det står fisk, selv når elva er lita og ifjor fikk jeg en laks på drøyt 2,5 kg der akkurat idet elva begynte å vokse i forbindelse med lokkeflom. Pluss at det står mye sjøørret der, men mye smått. I år har jeg fått et par på drøyt kiloen der. Men jeg kjente ingenting og gikk etterhvert videre oppover.

Så stoppet jeg i svingen nedenfor Blå og der er det et par renner på 1-2 meters dybde og her hender det at det står kilosfisk og kanskje litt større fisk når elva er stor. Mens jeg står der begynner elva å stige ganske fort. Jeg får et par halvkilosørreter, den ene så ut som en brunørret. Disse slapp jeg ut igjen. Så ble det stille. Etter en drøy time kom tilfeldigvis en arbeidskollega av meg tuslende forbi, og på jobben smiler de litt av laksefisket mitt i Akerselva. Han lurte på om jeg hadde fått storlaksen og lo litt idet han sa det. Men så, mens vi sto og snakket litt hogger det plutselig. Jeg skjønner at det er laks siden den tok så kontant. Sjøørret har en tendens til å være forsiktig. Jeg har spinkelt utstyr, ei lita Abusnelle og 0,27 tykkelse på snella. Men merker fort at fisken ikke er stor og tar den relativt tøft inn. En nydelig nystegen blank laks med lus. Typisk Lonelaks. Lang og slank. Og i overkant av kiloen. Kom nok rett på elva idet lokkeflommen kom. Ja, da fikk ihvertfall “sannheten” om at jeg ikke fikk laks i Akerselva seg et skudd for baugen.

Nok en time senere gikk jeg videre oppover og under Grünerbrua. Det er nok hølen i elva hvor det står mest fisk, om vi da ser bort fra den store hølen inne på området til Nora/Bellona hvor det da ikke er lov å fiske. Etter et par tre kast er det noe etter marken. Og i denne hølen får man ofte fisken på de første kastene. Så plutselig hogger det. Men ganske forsiktig, jeg trodde et øyeblikk at det var en smolt før det kommer et tungt drag. Og draget var virkelig tungt. Jeg holdt på i 20-25 minutter før jeg fikk fisken inn mot land. Det viste seg å være som jeg trodde en stor flott sjøørret, sikkert 3,5-4 kg. Men akkurat da jeg skal til å få den opp i håven glir jeg og klarer å treffe fisken. Som i sin tur kaster seg rundt i overflata og glir ned i kulpen. Og jeg med snøret slakt. Der og da var jeg sikker på at jeg hadde spolert årets fangst pga klønete opptreden. Jeg vurderte å gå hjem, vonbråten som jeg var og i tillegg regnet jeg med at ørreten hadde herjet så mye ute i kulpen at det ikke ville være fisk å få på lang tid.

Men det var fortsatt tidlig, så jeg fortsatte. Og allerede etter noen få minutter skjer det. Ett kontant, ja nesten voldsomt hogg. Jeg skjønte med en gang at det var stor fisk og mistenkte at det var laks siden den tok så voldsomt. Fisken ruste 5-6 meter inn i kulpen før den bråsnudde og raste nedover. Og det var krise, siden jeg ville få problemer med å følge etter. Og sena på 0,27 er jo ikke akkurat godt egnet til å legge særlig hardt press. Men fisken snudde under brua heldigvis og raser oppover. Jeg hadde enda ikke sett fisken, men fablet om 5-6 kg basert på sjøørreten jeg akkurat hadde mistet. Fisken kom som ei kule forbi meg uten at jeg så den og oppover elva. Jeg kunne ikke følge langt etter der heller og etter 15-20 meter hopper den og jeg ser den for første gang. Og den ser massiv ut og et gedigent plask. Jeg roer meg ned med at den er for stor og den vil jeg ikke klare å få. Jeg ble merkelig rolig og det ble fisken også som kom sigende ned i kulpen igjen. Og etter en god del runder ute i hølen merket jeg at den ble spakere. Og så etter ca en halv time kommer den sigende på siden inn. Jeg tør ikke bruke håven, men tar tak under gjellene og i halen og løfter den forsiktig på land. Den er brun, men blør endel fra gjellene og jeg bestemmer meg for å avlive den. Dessuten hadde jeg ikke med meg kamera og hadde ingen vitner.

Det ble endel tekstmeldinger med skjelvende fingre og skjelvende kunne jeg ringe kona og fortelle om storfangsten. Jeg tenkte å fortsette litt til, men var så skjelven at jeg klarte knapt å holde i stanga. Vel hjemme ble fisken avbildet og veid. Vekta stoppet på 7.850 kg på en Rappala digitalvekt og det samme på en annen fiskevekt jeg har. (Samson)
Det hører vel med til historien at folkene på jobben, samt naboer og venner nå tror på meg når jeg forteller om at det finnes stor fisk i Akerselva.