Startskuddet har gått

Kalenderen har passert mai, og forumet bugner av tråder om isforhold. Vel, til dere som måtte lure, nå er det mulig å få fisk på stang så lenge du holder deg unna de små og høyest beliggende vanna i marka

For egen del har sesongåpningen med fiskestanga blitt noe utsatt i år til fordel for et fantastisk vårfiske på isen etter huggvillig ørret. Men i helga var det tid for sesongskifte, og det var igjen Byvann ovenfor Lommedalen som fikk et besøk. Vannet har for egen del fått nesten urettmessig mange besøk, for det er sjelden det blir noe særlig størrelse på fisken her. Men førsteinntrykket har mye å si, og da jeg en vårdag i 1998 raidet flere vann i området uten et eneste napp og kom til Byvvann og lugget opp en ørret på 40 cm på første kast, så gjorde det noe med en fiskehungrig kropp. Det har derfor blitt en slags tradisjon å ta seg en vårtur opp hit, men 40 centimeteren er fortsatt gjeldende pers. Når det er sagt har jeg aldri dratt herfra uten å få fisk.

På vei oppover bakkene lørdag ettermiddag var det nesten ikke snøflekker å skimte før jeg passerte Småvann. Vannet var isfritt og en enslig fluefisker tok sine første kast. Forundret var jeg derfor da Byvann virket å være helt islagt. I nordenden var det likevel et godt åpnet os, og i løpet av en lang spisepause forsvant mye av isen ved land på vestsiden, nok til at det fristet å forsøke seg der.

En fordel med slike små åpne områder i et ellers islagt vann er at det garantert kommer fisk inn for å nyte dagslys og kunne snappe et og annet insekt igjen. I tillegg er det lettere å avfiske disse stedene ettersom det er et mindre areal å lete etter fisken. Det er sjelden noe poeng å være for tidlig ute. Det er et par timer i perioden når sola står lavt at ørreten virker å være aktiv. Så også  lørdag. Klokka 19.00 spredte de første vakringene seg langs iskanten. Et herlig øyeblikk å se årets første vak og aktivitet i vannet. Deretter var det å begynne å jakte, og selv om vekta sjelden drar seg under 4-5 hekto her er det alltid med skjelvende hender jeg prøver å overliste årets første på stang.

Grunnet de fine forholdene var jeg såpass sikker på fangst at kamera og stativ ble rigget der en ørret hadde vaket. Deretter var det å vente til den vaket på nytt. Det gjorde den etter noen minutters venting. Da var det å komme seg i posisjon og kaste ut i vakringene. Det tok ikke veldig lang tid før stanga stod i bue og kveldens og årets første på stang havnet på land. En fin vårørret på 350 gram.

Innen kvelden var omme lå et fint knippe ørreter fra 200-400 gram på land. Og selv om de ikke var av de store, var det ingenting å si på kjøttfargen. De var alle knallrøde innvendig og i fin kondisjon, vinteren tatt i betraktning.

Til alle dere som fremdeles sitter på gjerdet og venter på isfrie vann; hopp ned og kom dere ut og fisk!