Ørreten i Storflåtan

Fredag den 4.juni setter fire venner seg i bilen, og kjører til Damtjern med en sammenleggbar kano i bagasjen.
Kjetil og Jan Rune begynner å padle over Damtjern i 21-tida om kvelden med telt og sekker, mens Kim og Håkon går veien og møter dem ved enden av vannet. De triller kano medbagasje bort til Vassenvika. Her begynner gutta å rigge stenger. To tar kanoen og dorger for å finne en fin teltplass, mens de to andre prøver lykken fra land. Det viser seg å være lite bitevillig fisk denne kvelden. Eneste resultat er en liten ørret og et par abborer tatt på sluk fra land.

 

Mens vi padler for å finne en teltplass observerer vi flere andre fiskere på overnattingstur ved Storflåtan. Vi finner raskt ut at vi ikke er de eneste som er ute etter å prøve lykken for å lure storørreten på kroken. Det ble mye tid rundt bålet med grilling, pølser og prat utover natten for  å legge dagens dårlige fiske bak oss.
De andre sover mens jeg og Kjetil setter oss i kanoen lørdag morgen ca 08.30. vi har padlet ca. 1 time, uten å ha hatt kontakt med fisk, og bestemmer oss derfor for å padle inn til land for å spise frokost. I et uvirkelig øyeblikk bøyer min 9`fots glassfiber Custum line seg i en stor bue og snella med 0,18mm Fireline får en utrusning på ca 40 meter. Så blir sena fort slakk og jeg begynner å sveive inn flere meter i raskt tempo. Der gikk fisken tenker jeg slukøret. Så får jeg ny kontakt, fisken har svøm mot kanoen og jeg har vunnet første runde. Hva i all verden er dette, jeg har aldri opplevd noe tilsvarende tidligere sier jeg til Kjetil. Jeg lar fisken gå på bremsen ca. 40 meter ut igjen, strammer så bremsen litt, og begynner å sveive inn sakte. Noen meter fra kanoen får vi vårt første synav en lang mørk rygg. Kjetil utbryter: ”Fytti he…te, dette er storfisk! En drøm kan snart gå i oppfyllelse, denne fisken skal i håven! Har vi stor nok håv?” I kampens hete roper jeg til håver`n: denna mister du ikke! Ørreten holder seg rundt kanoen med noen få meter ut på bremsen flere ganger før vi får mulighet til å håve den inn. Håven er forliten og Kjetil mislykkes to-tre ganger før han omsider får lirket den sleipe fiskekroppen inn i nettmaskene. Gledesutbruddene vekker de to som sover inne på land. Drømmen har gått i oppfyllelse etter ca 20 minutters kamp. Ørreten veide 3,0 kg. Resten av lørdagen var det dårlig bitt for oss alle fire.

Vi fikk akkurat nok til en småørret lunsj, før vi pakket sammen og satte kursen tilbake mot bilen. Jeg vil takke min gode venn Jørgen som ikke hadde anledning til å være med, men som lånte meg sin kano slik at drømmen ble virkelighet.
Skribent og undertegnede har kun fått to ørreter over kiloen i marka tidligere, men ingen av dem i nærheten av dette eksemplaret. Historien avsluttes med at fiskegjengen ble invitert på nydelig markaørret i slutten av august servert med kantareller, hvitvin og forrett av sjølfanget kreps.

Hilsen Håkon Sem Thagaard

 

Flere storørreter i Storflåtan
Av Dag Øivind Ingierd

Under stamfisket høsten 2004 ble blant andre denne flotte hunnørreten (se bildet )strøket og sluppet uskadet tilbake i Storflåtan. Den ble anslått til å veie 4 kilo. Det finnes en del store ørreter i både Storflåtan og Vesleflåtan. Disse storørretene spiser sik. Slanke flytewobblere i sølv med svart rygg opp til 13-14 cm er mitt førstevalg her. De bør dorges raskt og høyt i vannet gjerne på lyse forsommernetter eller grytidlig om morgenen…
Kontroller at wobbleren tåler den raske farten ved å holde den en stund på siden av kanoen før man slipper ut. Skjener den ut til siden må den justeres ved å vri litt på festepunktet motsatt vei i fronthempa. Rappala, Strike pro og Turus Ukko er mine førstevalg. Disse takler høy fart og trenger sjelden å justeres. Rett etter isen slipper og sent på høsten fisker også knall gule, oransje og grønne farger godt. Er man 2 fiskere i båten brukes det derfor gjerne en wobbler i naturlig farge og en wobbler i en neon sjokkfarge når det er kaldt i vannet.