OFA ansattes største ørret 2004

Man skulle kanskje tro at de ansatte i OFA har masse tid til å fiske. Slik er det ikke, men noen kast blir det iblandt når man ikke er inne og jobber.

I august begynte det å bli på tide å få rundet kilosgrensa på ørret, om vi i det hele tatt skulle greie det dette året. Både fluer og mark ble liggende igjen på kontoret. Det enkle er ofte det beste og ultralett slukfiske gir lett stor fisk fra land i de større vannene.
Etter ett par timer med kasting ble det skikkelig fast fisk. Den oppførte seg egentlig mest som en gammel brasme og etter en rolig og seig kamp rullet den over i hoven akkompagnert av utbruddet ” ingen av de andre kommer til å banke denne!” ”Administrasjonsørreten” var 51 cm lang og veide nøyaktig 1240 gram. Det var en svært gammel hannfisk og  K-faktoren var ganske dårlig med en verdi på 0,94. Jeg var ute etter en middagsfisk og fisken ble med hjem. Det ville dessuten vært litt interessant å finne alderen på den også.

Gammel fisk kan nesten stoppe helt å vokse. Det kan derfor være vanskelig å lese nøyaktig alder av fiskeskjellene på slik fisk. I hodet på fisken er det derimot 2 knøttsmå øresteiner (otolitter). Disse beinstukturene bruker man til å lese sikrere årssoner på spesielt gammel fisk. Denne ørreten var mest sannsynlig 9,5 år gammel. Fisken var lys rød og mager i kjøttet, til tross for en svært lav tetthet av ørret og mye næringsdyr i vannet. Den var antagelig på retur og hadde nok ikke mange år igjen.

Den beste matfisken er gjerne den mellomstore fisken, og denne smakte ikke noe særlig bra. Så jeg angret litt på at den ikke ble satt ut. Stedet var Elvann og sluken var Møresilda 6 gr. i kobber og rød.