Moderne meitemetoder etter ørret

Utviklingen på utstyrsfronten gir muligheter til å fiske på andre måter enn tidligere. Meitefisket er kanskje den metoden som har størst innvirkning fra England. De fleste ord og uttrykk i ”meitejungelen” er derfor engelske. Man trenger ikke nødvendigvis fiske karpefisk siden utstyret også åpner nye muligheter for å fiske ørret. Til tradisjonelt meite i Norge har det vært vanlig å bruke en såkalt y-kvist og kanskje en bjelle i stangtoppen. Tunge blyhaggel eller en diger andersdupp. Her er det rom for forbedringer om man vil slippe å sveive inn kroker tom for agn.

Bildet viser en  ultralett Shimano Perfection 11` quivertipp bunnmeitestang liggende mellom 2 bancksticks (jordspyd). Den fremre backsticken har påmontert en Fox MK2 Swinger og en Fox SX elektronisk nappvarsler. Den bakre har kun en plaststanghviler skrudd ned i toppen for å legge bakenden av stanga i. Quivertippen (skjelve-tupp) er spagetti-myk og farget i en flouriserende farge slik at små napp registreres lett avhengig av vinkelen den peker mot agnet. Quivertippstengene er glimrende til å meite forsiktige arter som ellers spytter ut agnet dersom de kjenner for mye motstand. Derfor er de også passende til sky ørret. Det er derimot ganske usosialt og kjedelig å sitte i timevis å stirre på stangtuppen i ørretvann hvor det er lengre mellom nappene. Så da går man går fort lei og begynner å vurdere om man skal kaste sluk eller flue. Da kommer fordelen av å ha en elektronisk nappvarsler inn i bildet. Og man kan sette seg ned igjen og fortsette å slappe av, eller lage mat mens stanga jobber. Slike brukes oftest kun til bunnmeite. Fordelen er at man får med seg om det er noe som er bortpå agnet.

Rigging av utstyr
Nappvarsleren skrus ned i en banck-stick. Stanga skal hvile i vannrett stilling ved å ha en banck-stick med stanghviler bak (bilde). Den bakre banck-sticken er teleskopisk og justeres litt høyere slik at man kan sette stanga pekende rett mot agnet der det ligger på bunnen. Dette gir minst mulig motstand. Elektroniske nappvarslere fås i flere typer og modeller. Gode modeller koster fra ca 500-600 kr og oppover og oppover igjen. Det finnes innstillinger på volum, lydfrekvens og følsomhet. Dessuten bør det være en tidsforsiket lysdiode og en blinkende diode når sena løper ut. Lysdiodene fåes i gul, rød, blå og grønn. Kjøpes på nettet. Se også etter miljøvennlige søkker. Når man bunnmeiter mister man ofte søkker og da er det miljøskadelig å bruke bly. Derfor produseres miljøsøkker i materialer som ikke forurenser. Et godt glidende bunnmeitesøkke har så stor diameter som mulig på hullet man stikker sena gjennom. Dette gir minst mulig motstand for en nappende fisk. Søkket stoppes av en perle som er større enn denne diameteren.

Kast ut og la tacklet synke til bunnen. Stram så opp slik at det ligger strekt og stram opp sena litt. Så frikobler man bøylen og fester sena lett under en vanlig gummistrikk som man setter rundt spolen på snella. Når fisken tar agnet slipper sena fra strikken, og fisken drar i vei med sene mens nappvarsleren setter i gang med herlige laaaaaaaange runs. Det er greit å gi tilslag med en gang for å unngå at fisken sluker agnet. Dersom man driver med gjenutsetting er små sirkelkroker glimrende. Disse fester seg i fiskens kjevebein og ikke så lett i svelget som andre kroker.

Er det svært kupert bunn eller mudderbunn kan agnet lett forsvinne ned i bunnsubstratet. Dette løser man enkelt ved å ”poppe opp” agnet. Det finnes spesiell ”Rig foam” til dette formålet, men man kan også bruke celleplast eller noe annet flytende. Det er viktig at materialet har en nøytral farge og ikke blir for stort. Mange har erfart at det er ”mye bedre” å duppmeite i enkelte vann (spesielt i gjengrodde myrvann). Dette kommer sannsynligvis av at bunnmeite-agnet synker/graver seg nedi sedimentene. Når man rigger for ”å poppe opp” tester man i strandkanten først for å se om agnet flyter. Bruk små lette kroker og lite mark!

Fisker man med søkket i enden og agnet hengede over som en opphenger, såkalt Pater  Noster-tackel er det ikke noe vits i å frikoble spolen med strikk. Fisken kjenner motstand fra søkket likevel. Man bruker fortsatt to bancksticks og den elektroniske varsleren, men i tillegg fester man en såkalt Swinger på samme fremre bancksticken. Den elektroniske nappvarlseren gir et audielt signal, gir swingeren et visuelt bilde av hva som faktisk skjer med agnet. Den klipses rett på sena og den selvutløsende klipsen løsner lett når man løfter opp stanga for å gi tilslag. Man bør løsne på bremsen….

Billigvarianten
Dersom man ikke vil kjøpe mer utstyr, eller ikke har med alt når man er på langtur kan man med litt oppfinnsomhet lage en nappvarsler som også fungerer. Det viktigste er at fisken ikke kjenner motstand og at fiskeren hører nappet. Man legger da stanga vannrett med tuppen pekende rett mot agnet i 2 y-kvister, strammer opp sena en del, slår over bøylen og legger en femkrone (lager mest støy) oppå spolen. Denne holder sena nede uten av den hvirvler ut av seg selv. Under snella plasserer man et kokekar, en boks eller lign. Når fisken drar ut sene vil mynten dette ned i kjelen og bråke ganske bra. Eneste ulempe med denne metoden er om det blåser kraftig, men den koster fem kroner og er ti ganger bedre enn den tradisjonelle bjella.

Duppmeite er også effektivt selv om presentasjonen ofte ikke blir like naturlig som agn som ligger på bunnen. Den gamle Andersduppen har tatt mye ørret og gjør det vel fortsatt. Jeg har byttet ut til mykere stenger, tynnere sene og trenger derfor oftest ikke så mye kastevekt for å nå ut. En hovedregel innen nesten alt er å fiske så lett som mulig. Det gir mest fisk og er morsomst. Ved duppmeite bruker man derfor tynne glidedupper. Disse får man i utallige varianter både med og uten vekter osv. Ovenfor duppen har man en glidende duppstopper eller en glidende stoppknute. (Duppstoppere glir for lett på mulitfilament sene som f.eks fireline og power pro). Stoppknuten lages helst av litt flettet sene eks. dacron. Knuten gjør at man kan regulere hvor dypt man vil presentere agnet. Under duppstopperen eller stoppknuten er det en liten stopperle som gjør at duppen ikke glir gjennom og forbi stopperen. På sena under duppen kan det festes splitthagel. Dybden justeres ved å dra i stopperen over duppen. Tynne dupper gir ikke så mye motstand når de trekkes under og fisken blir ikke like skeptisk.