Lars & Lars blogger fra Oslomarka

Røya sprutvaker øst i Marka

Røya ble første gang satt ut i Nordmarka i 1872.
En kar nede i Jevnaker fikk det for seg at en ved utsetting av røye kunne utnytte vannenes areal bedre. Teorien hans var basert på ideen om at røya er en pelagisk art, en fisk som hovedsakelig lever og finner sin føde i de frie vannmassene. Dette i mortsetning til ørret og abbor , som primært befinner seg nær strandsonen.
Fyren var driftig og  gjorde langt mer ugang enn han selv kunne ane. (Lurer på om samme mannen  var ansvarlig for utsetting av sik også)
Røya har en voldsom forplantningsevne og i de fleste vannene i hovedvassdraget i Nordmarka finnes den i tusentall og blir sjelden større enn 2 hekto. Det samme er tilfelle med siken (den kan dog bli noe større). Riktignok fører de enorme mengdene av disse artene til at enkelte ørreter blir gigantiske fiskespisere, men stort sett er de ødeleggende for vår kjære nasjonalfisk – ørreten!

Det første vannet lurifaksen fra Jevnaker satte røyene sine i, var Elvann, som liggert opp fra Hakadal. Faktisk er dette et av de vannene som i dag huser røyer av brukbar kvalitet, sammen med et knippe andre vann i dette området.
Trehørningen er et populært røyevann, og i flg bellyboat-kongen Pål Hedenstad et ypperlig vann for fluefiske etter røya (underforstått fra belly)

Vakende røyer som jakter døgnfluer i overflaten, forbinder de fleste med Troms og Finnmark. Men nå om dagen er det røyekalas i flere av vannene øst i Nordmarka. Selv skalv jeg verre enn på noen av mine tidligere turer i år da jeg i formiddag hadde ti røyer på kastehold (fra to til ti meter fra meg) sammenhengende i tre timer!
I motsetning til ørreten fyker de rundt som gærninger, tilsynelatende uten mål og mening. De virker like gira som meg, og må bruke uhorvelige mengder energi på å fange de små døgnfluene, som forsvinner ned i kjeften på dem. I tillegg til å virre rundt og skifte retning to ganger hvert tiende sekund, sporer de seg ofte inn på en diett. I dag var det klekkende vespertinaer som sto på menyen. Da disse i tillegg florerte i hundretall sier det seg selv at oppgaven var vrien.

MEN. Noen dager går det rett vei også for meg, og da ballet var over hadde jeg fanget syv stykker (fra 36 til 41 cm – kanonfisker)
Da det i tillegg ble et par laange ørreter ble dagens fiskeopplevelse like komplett som gårdsdagens.
Ahhhhh, hvor deilig å være på en rull, føle at flua du bruker funker og at du har (sånn nogenlunde  kontroll på situasjonen – så lenge det varer da. I morra mister jeg sikkert en på halvannen kilo på grunn av en slurvete knute (eller Lenth tar en sværing rett foran beina mine)

Men hvor er dere alle sammen?
Fisket kan ikke bli bedre enn akkurat nå!
Jeg anbefaler all å ta seg en  Gro-dag!

Nilssen