Isfiske

Røye

fish and rod

Det beste røyefisket er gjerne så tidlig som mulig på nyisen og så seint som mulig på våren. Rundt jul fiskes det på ”varpene” (gyteplass) med røyeblink og maggot/vedmark som agn, gjerne som kikkfiske. Varpene avsløres av gassbobler under isen, i OFAs Fiskekartkartbok, på www.ofa.no eller av mange pilkehull. Best fiske på varpene er gjerne svært tidlig om morgenen.  På varpene får man for det meste gyterøyer. Disse taper seg ikke like mye i kjøttkvalitet som gyteørret, men er litt slitne. Enkelte blankrøyer (hvilere) er også innom. Skarpe rødfager på blinken imiterer gyterøyas buk og skaper interesse fra hormonfulle fisker.

 

Vårfisket foregår i grunne viker (gjerne myr) med mudderbunn. Fisken beiter nå på insektslarver som ”våkner fra vinterdvalen” pga av økende lysmengde. Nå får man blankrøyer i mye bedre kjøttkvalitet. Fisken har fått spist seg litt opp etter gytinga. Fortsatt leverer røyeblinken fisk, men en mormyskha agnet med fjærmygglarver eller magott er ofte bedre. Stor fisk på mormyskha er en utfordring. Flere stiller derfor etterhvert med en hjemmelaget supermyk mormyskhastang med en liten snelle med brems, istedenfor plaststikker  ”made in Korea”.  Obs! mormyskhaer til ørret og stor røye bør ha kraftig nok krok! ”Vedmark” (trebukklarver) er forresten suverent agn til stor røye. Er det tregt fiske og vanskelig å få fisken på røyeblink bør man prøve lokkemeite. Det er enkelt fortalt en  litt stor ”pimpel” med en lang senefortom til en liten krok/mormyskha/flue som agnes. Blir nærmest en mellomting mellom røyeblink og mormyskha.

Eks. på røyevann: Øyungen, Elvann, Langvann, Nordvannet, Hakkloa, Trehørningen, Sandungene og Helgeren. Det virker som om gj.snitt str. er i ferd med å øke noe i Hakkloa og St.Sandungen.
I Katnosa er det masse røye, men de er av typen: mikro, one size fits all. Se Kartboka for røyevann og bestandsvurderinger. Er det ett røyesymbol i tabellene er det muligheter for veldig stor fisk. To røyesymboler er et godt røyevann med fin matfisk. Tre røyesymboler tyder på masse ”kulepennrøyer”.

Ørret

Long fish

Det er ikke så vrient å få ørret på isen som man ofte hører. Mest effektivt er gjerne på en agnet mormyskha. Husk at kroken må være kraftig nok. Det er en fordel å ha en kort mormyskha-stang og snelle med brems. Tynn sene og stor ørret som må kjøres for hånd uten snelle, med sena liggende utover isen er en utfordring, men ikke umulig. 0,16mm sene er som regel tynt nok. Gode plasser er i nærheten av røyevarpene tidlig på sesongen. Ørreten fråtser gjerne i røyerogn hvis den orker. Utover vinteren spres fisken. Fisk gjerne litt dypt og i de nedre 2/3 sjiktene av vannlaget. Mot kvelden kan man ofte få ørret helt oppe under isen, spesielt på våren. Ismeite med agnfisk eller mark er alltid effektivt. Husk at i de fleste vann i marka er det kun lov å fiske med ett redskap. Det er heller ikke lov å forlate fiskende redskap (les: ståsnøre). I de vanna som er definert som moderne meitevann på fiskekortet er det tillatt å ismeite med inntil 3 stenger. Til stor fiskespisende ørret på isen er ismeite kanskje den eneste fornuftige metoden som man kan forvente å fiske noenlunde effektivt med. Å vispe med en balansepilk på f.eks Nøklevann og Bogstad går man fort lei av om man satser på ørret… OBS: det er strengt forbudt å frakte levende ørekyte mellom vann!!! Stopp spredningen av ørekyte!
Innløp av bekker er alltid spennende fiskeplasser også med hensyn på istykkelsen..

Abbor

Halvor

Abboren er en typisk isfiskeart med store ”humørsvingninger”. Som regel begynner jeg med en pimpel med maggotagnet lyskrok for å sjekke forholdene. Dersom det ikke skjer noe ganske raskt, går jeg over til lokkemeite med en lengre fortom til kraftig farget lyskrok med maggot. Dette gir som regel fisk. Er det ekstremt dårlig går jeg over til mormyskha og til nød over på fjærmygglarver. (Da er jeg som regel allerede i gang med noe annet, lenge før det alternativet gjenstår..) Er fisken i bittet og det er litt dypt kan man lokke fisken oppover mot hullet. Begynn å fiske på bånn, men sveiv inn litt ekstra sene for hver fisk du haler. Til slutt kan du se de under hullet! I vann med en del pen abbor er balansepilk en god metode. Du får ikke like mange fisk som på lokkemeite, men snittet er ofte mye høyere. Effektivt triks å henge på en maggot i fronten på balansen. Da prøver også mindre borrer å snappe ”maten” til balansepilken!

I de moderne meitevanna (står på kortet) er ismeite med agnfisk metoden for å komme i kontakt med de skikkelig grove borrene. Abbor på over kiloen er faktisk ikke uvanlig i vann med bestander av mort, laue eller krøkle!! Men det blir fisket lite selektivt og effektivt etter de. Stor abbor godt over halvkiloen er ofte så full av tungmetaller, spesielt kvikksølv, at de ikke bør spises. Dette samles opp i næringskjeden, så gammel rovfisk har de høyeste konsentrasjonene i seg. Store premie-abbor settes derfor konsekvent ut igjen av de aller fleste ismeiterne. Tidlig tilslag under meite er derfor en forutsetning, slik at fisken ikke sluker krokene. Å telle til mer enn 10 er som regel håpløst når man vil drive gjenutsetting av storfisk. Det ender med å kaste premiefisken enten i en busk eller måtte gi den til en katt.

Gjedde

Fisher

en ismeitet gjedde. Foto: Halvor S. Øsstveit.

Sik

Fish couple

Siken ser man gjerne under kikkfiske etter røye på varpene. Da stikker de gjerne innom for å gasse i seg rogn. Man skvetter ofte litt siden det fort er snakk om ganske store fisker mellom alle smårøyene. Likevel virker de totalt uinteressert i røyeblinken og svømmer rett frem. Da er det på tide å finne frem en mormyskha. Fest gjerne en opphengerflue som også agnes et godt stykke over mormyskhaen! Siken er irriterende finspist. Kan stå å vurdere agnet i en evighet for så å gi blaffen. Men om den super inn og man får stramma opp, så gir den brukbar motstand. Fin å se på er den også. Spise derimot er omdiskutert. Selv spiser jeg helst ikke sik, men varmrøkt storsik er egentlig godt om den serveres skikkelig varm.
Utover vinteren ”blindfisker” man ofte med mormyskha og opphengerflue (begge kroker agnes) på litt dypere vann, og da kan man få ”en bøtte” med ulike arter på denne metoden.
Mot våren gjelder det samme som for røye og ørret, å oppsøke grunne områder med mudderbunn. Når sola slipper mer og mer gjennom isen, våkner insekter opp fra ”dvalen” og da er det her fisken finner mest mat.

I vann som f.eks Sandungene er det stor sik på opp mot kiloen. I f.eks Storflåtan og Vesleflåtan er det masse sik, men mest smått.

Mort

Ice fish

Mort er som regel en bifangst i lavereliggende nærvann i marka. Morten tas på lokkemeite, mormyskha eller aller helst bare et slitthaggel og en liten krok under. Dette er en art som er lett å lokke til seg ved å senke brødsmuler/fôr i hullet. Om man først får fôret inn stimen, kan man pumpe opp mye fisk. Å fiske opp masse småmort er veldig moro for de minste. Ellers fiskes morten mye til agnfisk. Stor mort er godt gjeddeagn. Mindre mort er bra til storabbor, ørret og lake. Skikkelig stor mort er alltid vrient, og noe av det mest krevende (og frustrerende) en sportsfisker kan drive med. I Oslomarka finnes det i hvert fall specimen-mort i Skraperudtjern, registrert på 735 og 710 gram. I Østensjøvannet er det tatt mye virkelig stor mort under målrettet isfiske, tror det er tatt mort på 910 gram der på begynnelsen av 90-tallet. Bestandene i dette vannet svinger kraftig. Likevel er nok Østensjøvannet det mest spennende stormortvannet i Oslomarka.

Morten har et dårlig rykte i Norge. I denne samenhengen passer det å sitere John Bailey fra den store boka om mort “Roach, the gentle giants”. “The roach is a marvellous fish. It is a delight, a jewel of the underwater world, and a prize that is worth any effort.”..

Lake

Dead fish

Laken trives i kaldt vann. Dette er en typisk meitefisk som krever naturlig agn. Meitefisket etter lake foregår helst i skumringen. Er det tykk is med mye snø og man fisker dypt, er det ofte gode muligheter midt på dagen også. I sol dekker man da til hullet med en plate med hull til sena. I de ”moderne meitevanna” som f.eks Nøklevann kan det brukes inntil 3 stenger. Gode agn er f.eks reke, mark og fisk. Gjerne kombinasjoner. Makrell og sild er bra. Mortebiter med innvoller og rogn leverer også. Senk agnet til 10 cm over bånn og vent. Nappet registreres av enten en elektronisk nappvarsler, angeldon eller en bjelle. Det er ikke dumt å fore. Ta vare på rekeskall etter egen foring og legg det i en vedsekk med en stein. Denne senkes ned på plassen med et tau før du begynner å fiske. Etter noen minutter rykker og drar man posen opp igjen, og senker så ned agnet. Da kan man være sikker på at alle laker i nærheten har fått i gang sonaren. En annen god metode er å fiske aktivt. Da bruker man gjerne en stor skjesluk (med en liten sluk festet i samme toppring slik at de bråker mot hverandre). Fjern treblekrokene og fest isteden på en fortom ned til agnet. Fisk alltid nærme bunnen. Jeg har fått mest lake på mellom 3-10 meters dyp. Lake går for å være en god matfisk. Den ene gangen jeg tok med ett par laker ble jeg ikke spesielt imponert. Den ene smakte omtrent som en blanding av torsk og gjedde. Den andre var full av innvollsparasitter. Lakene mine går derfor uskadet tilbake alle som en. De er veldig morsomme å fiske. Er skikkelig stygge. Og de blir relativt store.

Husk ispigger. Alle skal komme vel hjem!!!!!!!