Mellom alle julemiddagene fikk jeg for noen dager siden lurt inn en fisketur. Selv om det var kommet 50 cm snø på isen og 10cm overvann, tok jeg turen. Ski skulle vise seg å være et lurt valg. Fremme ved fiskeplassen måtte jeg grave meg ned til isen. 3 meitehull og to hull til mortfiske ble borret, mer orket jeg ikke. Utstyret ble satt ut og jeg gikk i gang med å fikse et bål, pølsene måtte grilles. I det jeg akkurat hadde fått fyr på bålet hører jeg en bjelle. Jeg løper bort og ser at snøret løper av snella. Tilslaget sitter og etter noen minutter kommer en pen ørret opp av hullet. Turen er reddet. Første over kiloen på denne siden av isfiskeåret.

1,575 kg
Pølsene ble fortært og ellers var det ganske rolig før jeg igjen hørte en bjelle. Angeldonet sto og svaiet, men snøret lå helt i ro. Gjedde, tenkte jeg. Snøret ble strammet opp, men ingenting som svarte i andre enden. Jeg sveivet derfor inn snøret for å se om agnfisken fremdeles var der. Akkurat i det snøret er kommet helt opp til hullkanten ser jeg er stor skygge som sklir inn under hullet. Jeg slår over bøylen på spolen og ser at snøret fosser ut fra spolen. Skyggen jeg så nede i hullet var noe jeg har sett før

, pulsen raser. Etter noen sekunder strammer jeg opp og det svarer momentant i andre enden. Snøret raser av snelle og stanga står i en sirke, denne er stor. Etter 10 - 15 kjøring ser jeg den i hullet.

Drømmefisken: Canadarøye, 5355 gram


Og ut igjen med den
