For varmt i vannet?

Det er for varmt, fisken biter ikke nå. Det er ikke vits å fiske, all fisk er dovnet bort, ta heller en tur innover i høst. Varme. Ordene surret rundt i hodet, kompisene trodde nok jeg hadde fått heteslag da jeg dro innover i marka for å fiske ørret midt i juli.

Men akk så feil dem tok. Var på plass ved demningen på Hakkloa kl 11:00. På vei over demningen så jeg en stor stim av ørekyte som hadde lest for mye om ornitologi i det siste og tok et omvendt svalestup ut av vannet. Var abboren på jakt? På med polariserende briller og sjekket forholdene, var jo mindre enn en meter dypt, og Hakkloa har bedre siktedybde enn de fleste vannene i marka.

Så en større skygge på bunn – Det DER er ikke en abbor. Uti med en liten krok med mark. Ørreten gikk bort, snuste på, men likte ikke mark. Drittfisk! En mindre ørret  kom, så på marken, og ble jaga vekk av den store. De kommer vel tilbake.

En liten stund etter ser en skygge et par meter bortenfor, legger hånda klar på spolen, 2 cm unna, ga ut noen cm med line, den lille setter tennene i, jeg fjerner hånda, og den får gå, en meter – to meter. Sjekker posisjonen på bremsespaken – ser ok ut. Legger bøylen over, og strammer opp – fast fisk.

Ha, så godt kan dem ha det, de der hjemme som mumler om for varmt i været. 290 gram ørret midt på lyse sommerdagen på grunna i en av de store sjøene. Eneste som har problem med varmen er beina, gummistøvlene – viking landlord – er varme å gå i når sola står på fullt.

Den store er over alle hauger, eller mer korrekt – under en av steinene borterst i Hakloakalven. Eneste jeg får føling med på plassen er et par abbor, største på 200 gram.

For å kunne gjøre mobbingen perfekt, beveger jeg med nedover mot Hakkloelva og drar opp et par til. Største på 350 gram, minste på 200 gram. Klokka har så vidt blir halv to, og jeg har fått 3 fisk.

En kjapp tur innom tante og onkel på vei hjem og fisken blir middag på mandag.

– Det er ikke for varmt i marka – kom dere ut og fisk