Fluefiske

En fluestang på 9 fot i snøreklasse # 4 er et godt valg. Men mange bruker også #3 eller #5. Snella bør være av bredspoletype med mulighet for å løsne bremsemotstanden til det minimale. Dette siden vi bruker tynne fortommer til imitasjonsfisket. Backingen er vanlig 20 lbs. Det holder med 50 m. Fluesnøre: vanlig flytende Weight Forward (WF) som matcher stanga. For de som ikke knyter fortommene selv fra bunnen av, kan man kjøpe noen ferdige taperte fortommer beregnet på ørretfiske. Når spissen blir slitt klipper man av den tynne delen og knyter på en ønsket tykkelse og lengde selv. Derfor har man med 25m spoler med fortomsspiss materiale. Spisser på 0,18, 0,16, 0,14 og 0,12mm er de mest brukte. Til de minste fluene bruker man de tynneste fortommene osv.

Fish rod through

Myrvann er fine nybegynnervann med fluestanga. Det er ofte ganske dypt helt inntil myrkanten, og da trenger man sjelden kaste langt. Dessuten er det ofte god plass til bakslengen på myr. Fisken går gjerne helt i kanten på myra og vaker. Er man forsiktig og venter inn fisken kommer man tett på.

Våtfluer

Spesielt tidlig på sesongen og når fisken ikke vaker, kan våtfluer fiske godt. Dette er fluer som synker. Et klassisk og godt mønster er Montana-nymfe. Sørg for at den er litt tung for å komme ned. Det er vanlig å feste på et lite blyhaggel på fortommen for å komme dypere. Flua trekkes inn sakte nærme bunnen. Skal imitere en øyenstikkernymfe. Orginalmønsteret er svart og gult. Øyenstikkernymfene er egentlig mørke brune og aldri gule. Man kan derfor farge den gule fremkroppen mørk med en vannfast tusj, og få fisk på den varianten også. Da ligner den iallefall mer på insektet. Krokstr 10 og 8. En rekke vannlevende teger finnes også i de sure myrvannene i Marka. Disse imiteres av mønstre kalt Corixa (buksvømmere på latin). Ser ut som små biller med et kraftig svømmebein stikkende ut til hver side. (Kan forveksles med vannkalver, men det ER biller og de er også viktig føde for fisken). Buksvømmere svømmer “riktig vei” og er lyse på buken og mørke på ryggen. Disse er ganske små. Ryggsvømmere derimot, er større og svømmer “oppned” med ryggsiden mot bunnen. Disse er derfor lyse på ryggen og mørke på buken (pga. best kamuflasje). Begge imiteres ved å trekke saaaakte rykkvis inn. Ryggsvømmere ser man ofte i vannkanten, da de er oppe for å hente luft. Fristende å prøve å ta opp med hendene. Husk at ryggsvømmeren stikker omtrent som en veps!

Tørrfluer

Er det vaking, så fisker man tørt. Best fiske i mai og juni og litt ut i juli. Det er da de viktigste klekkingene og svermingene skjer. Isen går ofte 14 dager tidligere i Østmarka, sesongen er derfor forsinket desto høyere opp i Nordmarka. Utover sommeren dominerer diverse landinsekter. En god allroundflue i marka er celleplast-maur i str 14, bruk da gjerne en spiss på 0,14 mm. Ørreten elsker maur, og det finnes nesten alltid maur på vannet. Celleplast flyter og gir flua perfekt oppdrift. Til andre tørrfluer må man ofte ha et flytemiddel til å impregnere med slik at de flyter. Om fisken ikke tar maur så sjekk hva den vaker etter. Er det bittesmå insekter og forsiktige vak er det gjerne fjærmygg. Da er det 0,12 mm og myggimitasjoner som gjelder. Ser man derimot insekter som har vingene stående rett opp og har 3 lange haletråder er dette døgnfluer. Artene i Oslomarka imiteres ganske lett med noen døgnflueimitasjoner i brune/oliven farger str 12-18. I tillegg bør man ha ett par store vulgata-imitasjoner. En kjempedøgnflue i mørk oliven str 10.

Utover høsten kan man også oppleve et kjempegodt tørrfluefiske. Mange glemmer høstfisket, men det er gjerne da man kan gjøre de aller største fangstene. Fra slutten av august, hele september og ut til midten av oktober er gode fisketider i vannene i Oslomarka. I slutten av august er det gjerne best myggføre om det er vindstille og duskregn. Men jo lengre ut i september og oktober man kommer, blir man mer avhengig av varme vindstille dager med sol. Om høsten går det i fjærmygg (palmer/klekkere) og andre “diptera” samt maurimitasjoner. Men det havner en rekke andre landinsekter på vannet som tas også. I første rekke teger, veps og edderkopper. Fisken vaker spredt og forsiktig nære land på dager med sol og lite vind. Ofte er de enkle å få til å ta om man “treffer” i nærheten.

Anbefalte fluer i Oslomarka:

Montananymfe, eller lign. (svart) str 8 og 10.

Celleplast-skogmaur (sort,rødbrun) str 14 og 16. Flygevariant av skogmaur str 12-14. Stokkmaur m/vinger str 12.

Palmermygg (grå/svart), str 18, 20 og 22.
Diptera/tovinge (svart med lys vinge rett bakover), gode mønstre: Lennart Bergquist sin “diptera”, eller “Jassid” str 18 og 20.

Døgnfluer: Myrdøgnfluene: Leptoblebia marginata og L. vespertina (brunaktige) str 12 – 14 – 16 og 18. (marginata er større enn vespertina). Den kjempestore døgnflua: Ephemerea vulgata (mørk/oliven) str 10.
Europea 12, str 14 (En vårflueimitasjon, nr 12 i en serie for Europeiske forhold). Streaking Caddies str 10 (Vårflueimitasjon som man gjerne fisker stripende i regnvær eller om natta). Rackelhanen og Devil bug.

Fish decoy

Klekkere foretrekkes ofte istedenfor fullvoksne insekter av døgnfluer, mygg og vårfluer. Det anbefales å binde fluer selv. I velassorterte butikker finnes likevel det man trenger.