Edel karpefisk (Karpe, suter og karuss)

Closeup fish

Dette er så omfattende til at det blir altfor mye å ha med her, men noen holdepunker kan jo settes opp.

1. Disse artene settes tilbake i vannet, mest mulig uskadd. Siden de blir gamle, er sjeldne, har lav rekruttering og er dårlige matfisker.

2. Grunnutrustning til slikt målrettet fiske er knuteløst hovnett og fuktet avkrokningsmatte!

Huge fish caught

Det finnes stor karpe i Ulsrudvannet. I 2006 og 2007 er det tatt karper rundt 9 kilo, og det er gigantisk i Norge. Meitefiskespesialistene satser hardt i vannet. Karpene her er svært sky, så derfor fiskes det for det meste med bolt-rig/sjokk-rigg. Vanlig agn er boilies. Pass opp for bilen din om du parkerer ved Ulsrud om natta, det har vært mye innbrudd i bilene der oppe!

FIsh in net

I Stensrudtjern finnes det også karpe, men de er mindre enn i Ulsrud og ikke like kroksky. Her finnes det også flott karuss og bra med brukbar suter. Dessuten karpe/karuss-hybrider. I Gjertsrudtjern finnes det nok større suter enn i Stensrud. Vanlig metode i disse vannene er duppmeite “the lift method”, rett utafor vannliljene. Løsfôring med mais anbefales. Agn: mark/mais fungerer bra. Se opp for mye plagsom småmort. Det er også mulig at det fortsatt er karpe i Skraperudtjern.

Golden fish

I Dikemarkvannene (også delvis OFA vann) finnes det mye suter. Enkelte store. Den største registrert i OFA vann, er tatt her i 2006. Den veide 2925 gram og ble tatt i Ulvenvannet. Suteren her er lite kroksky. Trenger derfor ikke bruke bolt-rig/sjokk-rigg her. Dupp eller Pater-Noster tackle med lang krokfortom, fungerer glimrende. Se opp for mye småsørv. En del mort, men sørven er værst. Blitt mye polakker i teigen rundt der i det siste.

Ål

Snake like fish

Det beste ålevannet i Oslomarka er Bogstadvannet. Vannet huser en god bestand av kvalitetsål over 1000 gram. Godt agn her er reke. Det tas også ål på agnfisk og mark. Det er tatt ål her på 1780 gram (2005). En enda større er meldt, og den tok på mort under gjeddemeite. Aktuell metode er glidende bunnmeite (evt med swimfeeder), rod-pod og nappvarslere i døgnets mørkere timer. Ofte bra muligheter i juli og august. Tidvis brukbart med action på varme kvelder, men det regnes som bra med 3-4 runs på ei natt med 3 stenger. Se opp for mye sørv-runs..

Dikemark var på starten av 90-tallet et av de hotteste storålvannene blant specimeneliten. Det ble tatt flere giganter helt opp til 2750 gram. Ålene ble satt tilbake. Likevel så har det nå gått mange år uten noe særlig rapporterte fangster. De fleste meiterne har nå “gitt opp” Dikemark, siden det er så tidkrevende der. Vannene huser fortsatt gigantål for de som ikke er redd for å blanke, har god tid, og kun er ute etter de største.

Brasme

Brasme9                                      Foto: Dag Øivind Ingierd

Det finnes en stor bestand av brasme i Burudvann. En fullvoksen brasme er en praktfull og glimrende sportsfisk. De små er gjerne sølvblanke, mens de store blir mørkere og ofte messingfarget. Fighter brukbart på LETT UTSTYR og trekker en del brems (viktig å fiske lett, ellers blir dette fort litt kjedelig), dessuten er de tunge og den høye fasongen med svære finner, gir mye motstand i vannet. I dette vannet er det for det meste brasmer mellom 40 og 50 cm, riktignok ingen kjemper registrert, så det spørs om vannet har så veldig potensiale for virkelige storbrasmer. Specimeneliten trekker nok ikke hit, men det er utrolig bra at det også finnes et brukbart brasmevann i Oslomarka! Super sommerfisk som er i full aktivitet selv om det er over 20 grader i badevannet. Det er oftest best å fiske brasme på kvelden, natten og tidlig morgen. Men det er også muligheter midt på dagen. En supermyk quivertipstang, bunnmeite med Pater-Noster tackel med lang krokfortom til en liten krok str 10-12, kortere søkkefortom til et lett søkke på rundt 8-10 gram, og 5-6 liter tørt fôr som iblandet ett par bokser mais og noe oppklippet mark er alt som skal til. Brasmen er også glad i søte smaker, så mange blander inn litt vanilje i fôret.

Det er også bra å bytte ut søkket med en liten swimfeeder. Agn som fungerer bra er mark, maggot og mais. Gjerne i kombinasjoner. Ekstra behagelig å meite her, siden det ikke finnes mort. Og ørreten og abboren er heller ikke så plagsom her.

Det fungerer også bra med duppmeite, og da en metode som kalles “the lift method” Nærmest en form for bunnmeite med wagglerdupp, som er veldig følsom. Litt mer styr å rigge opp, siden man må måle opp dypet nøyaktig osv. At det er dårlig fiske i Oslomarka midt på sommeren er bare tull, masse strøkne arter finnes, bare man glemmer ørreten i den varmeste tida.

Husk forsiktig CnR til brasme. Den tåler nesten ingen ting, siden slimlaget sitter så løst. Derfor ha alltid mye vann på henda om man må ta i den. Og aldri legge levende fisk på grus og barnåler osv. Enten brukes hovnettet, helst en myk avkrokningsmatte eller noe annet vått og glatt. Det aller beste for fisken, er bare å ta tak i fortommen, mens brasma ligger i vannet og føre fingrene helt ned til kroken og bare vippe den av i vannet.

Ett par gullkorn fra vårt store Norske oppslagsverk; Sportsfiskerens Leksikon:

* Her i landet er selv brasmer på kiloen sjeldne.
* Stor brasme er en fremragende matfisk.
* I gytetida kan man gjøre svære fangster med garn og nøter.
* Fiske etter brasme spiller svært liten rolle hos oss.
* I klare vann er brasmen svært sky, og man må bruke tynne fortommer, og i det hele tatt avansert teknikk for å lure den til å ta et agn. En lang bambusstang med snøre av nylonmonofil 0,30-0,35mm og en markkrok i str 1 er god redskap til brasmefiske…

Da gjenstår det bare å prøve å fiske brasme selv… 🙂

Sørv

Red eyed fish

Sørven trives best i næringsrike vann og holder seg aller helst langt inne mellom vannvegetasjoen. De beste plassene er derfor gjerne rundt vannliljeblader og åpninger i sivbeltet. Best fiske i skumringen eller tidlig morgen, men sørv tar også hele dagen og natta. De store er utrolig sky, og fiskes helst i de mørkere timene. Det mest spennende sørvvannet i Oslomarka er nok Bogstadvannet. Her er det iallefall tatt sørv opp til 560 gram som bifangst under ålemeite. I 2006 ble det også tatt sørv på 675 og 625 gram på flytebrød. Relativt mye sørv rundt 200-300 gram. Det satses lite i vannet, men man skulle tro at det kunne være stor sørv her. Polakkene bor på bryggene og fisker sørv hele sommeren, og steker de på primus ved parkeringa til badeplassen. I Dikemark finnes det ekstremt mye sørv, men OFA har ikke fått inn noen rapporter om stor sørv derfra. Sørven skilles fra mort ved at den har underbitt, knallrøde finner og gjerne flotte messing-/gullfargede skjell. Underbittet viser at den er ekspert på å ta føde underifra, gjerne dyr som sitter under vannliljebladene osv. Derfor er duppmeite en god metode. Man fisker gjerne “on the drop”, dvs. at man konsentrerer blyhaggelene rett under duppen og sprer kun noen små haggel nedover på sena mot kroken. Da vil agnet synke saaaaakte og fristende mot bunnen, og det trigger sørven! Sørven tar også på bunnmeite, gjerne presentert pop-up med flytende brødskorpe, eller ett par maiskorn med en bit flytende rig-foam i. Ellers er sørven glad i mark. Under ålemeite får man gjerne sørv også på reke. Fôring anbefales. Prøv en type fôrblanding som skyer godt. Problemet med skying, er at det fort kommer mye småsørv og mort.. Løsfôring med mais og sprettert er kanskje best på slike steder. Tynn sene, små dupper, lite bly og lite plask og ultralett utstyr er viktig til sørvfiske. Sørven er en av våre vakreste og triveligste fisker, og trekker godt på lett nok utstyr. 0,16-0,18 mm monosene er mer enn tykt nok.

Gjedde

Long mouth fish

Gjedda finnes stort sett i de lavereliggende vannene i Marka. Bogstadvannet er nok det mest typiske gjeddevannet i Nordmarka med mye vannvegetasjon. Problemet med Bogstad er at det de siste årene har vært 2 uhyre sterke årsklasser fra 500 til 1500 gram som dominerer totalt. Sjelden at det tas noen over 3-4 kilo her, til tross for at det også meites mye med agnfisk på isen. Noen gamle rapporter og innsendte bilder av storgjedder, har ved nærmere studering vist seg bare å være tull. Bogstadvannet er nok greiest å duppmeite fra båt. Det finnes både sik, laue, abbor og mort her og dybder opp til 10 meter, så det MÅ være muligheter. Ellers finnes det gjedde i Steinbruvannet. Det er ikke så typisk gjeddehabitat, og det er lengre mellom hver fisk her. Større snitt enn i Bogstad. 2-3 kg er det observert en del av under gytinga iallefall, og det er tatt 5 kilos fra båt på wobbler. Begge disse vannene er åpne for bruk av 3 stenger. Ellers er det fint å meite gjedde i Østmarka og Sørmarka. Her er det for det meste typiske skogstjerngjedder 1-3kg, i utrolig flotte mørke farger. Større gjedde må regnes som relativt uvanlig i Steinsrud, Sværsvann, Gjertsrud og Syverud. Selv tatt gjedde på 4,4 og 6,5 i Steinsrud og de ble sluppet tilbake, men det er langt mellom de store her ute også. Gjertsrud har kanskje størst potensiale av de, og der skal det også være tatt noen bra store. Alle er fine vann å duppmeite med agnfisk fra land. Bunnmeite fungerer selvsagt også. Husk alltid stålfortom til gjeddefiske. Og en lang tang til å løsne krokene med. Da unngår man både skader på gjedda og seg selv. Knuteløst hovnett med små masker er viktig til gjedda, siden den ofte blir helt vill i hoven. Husk at fisken er skapt for å leve i en nærmest vektløs tilstand i vannet. Tunge fisker skal derfor alltid holdes vannrett og støttes under buken under håndtering på land. Ikke etter gjellene eller halen. Derfor skal ikke gjedda kleppes i underkjeven slik man ofte ser. Da vil ryggen strekkes og fisken lett ødelegges. Stor gjedde over 3 kg bør alltid settes tilbake mest mulig uskadd, både med hensyn på vannets sportsfiskeverdi, men også siden stor rovfisk inneholder miljøgifter som hoper seg opp i næringskjeden. Andre gjeddevann: Østensjøvannet!! Var på 90 tallet et ekstremt godt gjeddevann med mye fisk fra 5-9 kg, som hadde en tur oppe på isen. De fleste mange ganger.. Bestanden her har kollapset, og det har i de senere årene vært altfor mye smågjedde. Men det er tegn som tyder på at vannet er i ferd med å ta seg opp på nytt. Fisk fra Østensjø regnes som dårlig matfisk, og alt her bør derfor settes tilbake. Kun lov å fiske her på ISEN pga fuglereservat. Husk lang tang, veiesekk, vekt og avkrokningsmatte! Ellers finnes det gjedde i Fri-Elvåga, Skraperudtjern og Nøklevann. Sjelden rapporter om storgjedder herfra også. Men Nøklevann og Fri-Elvåga har likevel levert noen få veldokumenterte 5 kiloser. I Skraperud er den største jeg har tatt på 3,5.

Det har utvilsomt gått inflasjon i vekta på gjedder de siste årene. Man møter nå på folk som sier at de bare har fått en 5 kilos!! Det kommer helt an på næringstilgangen i vannet hva som er ei stor gjedde! En 10 kilos fra Nitelva hvor det kryr av flire og vederbuk, eller en 10 kilos fra Jahren hvor de lever av sik, kan ikke sammenlignes med ei gjedde fra et skogstjern hvor de lever av småabbor og mort! En 5 kilos i Oslomarka er en kjempestor gjedde og en flott fangst!

OFA ønsker alle en lang isfri meitesesong, med mange og laaaaaaaange ruuuuuuuuuuuuuuuuuuns!!

Se utvalgte vann på Fiskekortet, kalt “moderne meitevann” hvor du kan meite fra land eller is med inntil 3 stenger samtidig. Les også linken “Isfiske” for ismeitemetoder etter flere arter.

Please CnR på all stor specimenfisk!